INSPIRASJON

REISEBREV - HØYDEPUNKTER I PERU

Publisert: 09/08/2019 oppdatert: 10/09/2019

Følg opplevelsene til en av våre mange grupper som opplever eventyrlandet Peru denne sommeren. På denne turen har 24 reiseglade vestlendinger utforsket Lima, Amazonas, Cusco, del hellige dal, den klassiske Inkastien, underverket Machu Picchu og Titicacasjøen. 

Tekst og foto: Svein Osland

DAG 1- 2: REISEDAG OG SIGHTSEEING I LIMA
Onsdagen ble en travel dag i Lima med mye praktisk info og sightseeing i byen. Trafikkforholdene kan vel i forhold til norsk standard sies å være kaotiske, så det tar sin tid å komme frem. 
Peruianerne er et stolt folkeslag hvor katolisismen og innvandring fra hele verden i stor grad preger byen og landet. Vi opplevde på rundturen i dag praktfulle kirkebygg og andre byggverk som til tross for at vi befinner oss midt i et område hvor kraftige jordskjelv ikke er uvanlige, har stått uberørt i flere 100 år. 
Lunsjen ble inntatt på en av byens bedre restauranter, og vi fikk bekreftet at gastronomisk er Lima ikke bare ledende i Sør-Amerika, men faktisk rangert helt i toppen globalt. 
Dagen ble avsluttet med et forrykende lys og vannshow i den store fonteneparken. En opplevelse! 
Torsdag morgen går turen videre til Puerto Maldonado som ligger i jungelen. Der venter forhåpentlig nye eventyr. Vi er litt usikker på om vi har tilgang på nett de to dagene vi befinner oss der men vi lover å komme sterkt tilbake. 
Hele gjengen stortrives og hilser hjem til sine!

Torsdagen startet med tidlig avreise fra Lima og fly via Cuzco til Puerto Maldonado. Nå fikk vi for første gang sett Andesfjellene på litt nærmere hold med snødekte topper og dype daler med skummende elver. Øst for Andes åpnet landskapet seg og alt var grønt. Regnskog så langt øyet kunne se. I Puerto Maldonado fikk vi også et inntrykk av at Peru også preges av store materielle forskjeller mellom folk. 
Så bar det i elvebåt ut til lodgen Corte Maltes hvor en herlig lunsj ventet. Noe praktisk info før vi like etter solnedgang dro ut på elven for å se etter kaimaner. Middagen ble inntatt og inntrykk, varme og tett program gjorde at det var ro i leiren allerede ca kl 21.00.
Fredag var det vekking 04.30 igjen ut på elven før vi tok fatt på en 3 km vandring gjennom jungelen før vi nådde en innsjø hvor vi gikk ombord i kanoer hvor guidene loste oss rundt og vi fikk oppleve et eventyrlig dyreliv i vannet, på land, i trærene og i luften. 
Fredagen er langt fra over....etter lunsj er det ut på nye eventyr. 
Så langt tror jeg jeg har hele gruppen bak meg når jeg sier nettopp det..dette har vært et eventyr, og vi gleder oss til fortsettelsen.

Peru - og ikke minst jungelen i landet, er fascinerende å oppleve. 
Fredag etter lunsj var det tid for å ta jungelen i nærmere ettersyn. Når vi tenker på jungelen så er det ofte dyre- og fuglelivet vi fester oss ved. Men dyr og fugler er som oss kun brukere av jungelen. Jungelen er et mylder av planter og trær som skaper helt spesielle forhold for brukerne. Og mellom de ulike planter og trær er det en nådeløs kamp for å overleve. 
Alle kjemper de om å nå høyt nok opp til å nå i solstrålene, og i noen tilfeller brukes det det man må kunne kalle virkelig ufine metoder. 
Planter som du kjøper på Plantasjen står det gjerne på etiketten at de blir max 60 cm høye - de behøver ikke bli høyere hjemme. De samme plantene i jungelen kan gjerne bli 15 til 20 meter høye - bare for å overleve i kampen. 
Noen trær har også utviklet evnen å forflytte seg ved å skyte ut røtter fra stammen på den siden av treet hvor det er lysest, og slik sett evner de å flytte seg opptil 30 cm i året. 
Noen trær slynger seg rundt større trær og rett og slett kveler det gamle treet og overtar hegemoniet. 
En tredje måte er å alliere seg med giftig maur som får lage bolig i treet. Maurene betaler «leie» ved forgifte all annen vegetasjon i området slik at treet kan få vokse. 
Naturen er forunderlig. 
Fredagen ble avsluttet med en rundtur for å se på TARANTELLA.....
Våknet kl 02.14 av at noe berørte meg på ryggen.....akkurat så høyt oppe at jeg ikke rakk det nedenfra og så langt nede at jeg ikke rakk det ovenfra....
Jeg er her så trolig var det ikke en tarantella...
Nå er hele gjengen kommet til høyden i Cusco og det blir et par hviledager før vi tar fatt på Inka Trail. Fantastisk flotte mennesker som koser seg sammen.....det tenker vi og fortsette med minst et par uker til. 
Til dere der hjemme: Ha en strålende helg. Her har vi det aldeles utmerket

DAG 5-7: CUSCO OG DEN HELLIGE DAL
I dag - mandag, fikk vi sove frempå - klokken ringte først 06.00....slik er det å ha ferie.....
Gårsdagen ble brukt til akklimatisering i Cusco, med en sightseeing i byen og nasjonalparken med inkaruinene i utkanten av byen. Praktfulle byggverk både i sentrum og nasjonalparken, og høyden tar på så det var en sliten gjeng som kom hjem til hotellet relativt tidlig. Dessverre har vi fått sykdom i gruppen slik at en måtte ha tilsyn på sykehus, rapportene derfra er positive så vi håper å være fulltallig igjen på fredag. 
Mandagen startet vi tidlig fra Cusco med buss retning Den Hellige Dal hvor noen av de best bevarte sporene etter inkakulturen finnes.
Cusco var det ubestridte administrative hovedkvarteret i Inkariket, mens det religiøse senteret var i Den Hellige Dal. 
Cusco-dalen og Den Hellige Dal er daler som går øst/vest i Andes. Med sin beliggenhet nesten rett under ekvator sikret det gode solforhold og gode forutsetninger for jordbruksdrift selv i høyfjellet, og inkaene dyrket poteter, korn/mais og frukt helt opp mot 4000 meters høyde. Inkaene kjente godt til værfenomenet El Ninjo som skapte store oversvømmelser, derfor bygde de byene sine på fjellet og dyrket jorden gjennom å bygge terrasser nedover mot dalbunnen. Imponerende konstruksjoner som jeg tror vi ville ha hatt problem med å rekonstruere med samme kvalitet i dag. 
En god indikator på velstandsutviklingen i et område er å se på byggeaktiviteten. Slik sett ser det ut til at Peru er inne i en god periode. Utfordringer er det, blant annet må det tas hensyn til at vi befinner oss i en svært aktiv jordskjelvsone. Siste store jordskjelv rammet regionen i 1986, og medførte betydelige ødeleggelser. På den tiden var også telekommunikasjonen svært begrenset, og nå Hales komet dukket opp på himmelen kvelden etter førte det til panikk og overbevisning om at jordens undergang var nær. 
I morgen begynner det vi alle har gledet oss til - vandringen langs inkaenes opprinnelige stier som skal lede oss til Machu Picchu. Det blir nok en utfordring - men vi er så klar som vi kan få blitt. Nå blir det lite nettilgang fremover, men vi prøver å få sendt noen ord fredag kveld (lørdag morgen for dere hjemme).

DAG 8 - 11: INCA TRAIL
Da har vi gjennomført og bestått utfordringen i fjellene. Samtlige fikk oppleve Machu Picchu i strålende vær og vi er storfornøyd med det vi har gjennomført. Bildene under kommer i kronologisk rekkefølge. Lite bilder fra dag 2, men jeg tror bilde 14 forteller det meste om årsaken til det... 
Dag 1 av Inka Trail startet med regn....men da vi forlot bussen lettet været opp og stemningen steg. Turen gikk gjennom relativt lett terreng. Fulgte den Hellige Dal de første kilometerne før vi dreide inn i et annet dalføre og slo leir ca 3000 moh etter å ha steget opp ca 300 høydemeter fra startpunktet. Storslått og vakkert. 
Dag 2 forvandlet reisen seg fra en tur til en ekspedisjon.... Denne dagen skulle virkelig kreftene testes ut da vi startet dagen med en oppstigning på 1200 høydemeter til Warmiwanuska (Dead Woman’s Pass) før vi tok oss ca 600 høydemeter ned igjen til leiren. Vi fikk en anelse om hva som ventet da vi hørte regnet tromme på teltduken på natten, og vi fikk det som fryktet. Regn, snø, hagl og motvind fra alle kanter. Hadde Lars Monsen vært med på tur hadde han nok sagt noe sånt som: «Her er det bare å slå leir og vente på bedre vær». Men ikke Team Fole nei. Her var det bar å kjempe mot elementene og seg selv for å nå frem til leirstedet i henhold til plan. For et team - og for noen enkeltmennesker. Selv om det meste var vått og kaldt følte vi oss likevel som helter. 
Dag 3 møtte oss med strålende sol fra skyfri himmel. Vi løftet oss igjen opp til et pass på ca 4000 m, og ble møtt av en utsikt som kunne ta pusten fra de fleste. Vi fortsatte gjennom høylands regnskog, periodevis åpne fjellområder før lunsjen ble inntatt ca 3900 moh. Derfra bar det nedover til leirområdet på ca 2700 moh. En lang dag på vandring med oppstart kl 07.00 og i leiren ca kl 17.30. 
Dag 4 var det vekking kl 03.30 - en kjapp frokost før vi la i vei de siste kilometerne til solporten og Machu Picchu. En utenomjordisk opplevelse. Helt umulig å beskrive - det må oppleves. 
Turen og opplevelsene har nok preget oss alle. Man kan ikke annet en å beundre det inkaene har skapt. Byggverk og konstruksjoner som er så komplekse at det ikke er til å tro, men kanskje er det mest imponerende det nettverket av veier som er bygget. Bare i Peru er det så langt funnet over 40.000 km med veier som knytter sammen de ulike byene, og dette i terreng som ikke akkurat fra naturens side innbyr til den slags aktivitet. 
Nå blir det godt med en rolig dag i Cusco for å fordøye inntrykkene før vi fortsetter gjennom Andesfjellene med buss i morgen til Puno og Titicacasjøen - eventyret er på ingen måte over...

DAG 13 -14: PUNO (TITICACASJØEN)
Eventyret Peru 2019 går ubønnhørlig mot slutten. Vi sitter igjen med opplevelser og inntrykk som er vanskelig å beskrive, og som vi nok vil bære med oss for alltid. 
Søndagen var det klart for avreise med buss fra Cusco til Puno ved Titicacasjøen, hele 500 km. Terrenget sørover fra Cusco endret seg fra det vi tidligere har sett lenger nord. Det alpine landskapet ble erstattet av mer myke linjer med en bred og flat dalbunn hvor elven sikret gode vekstvilkår for dyrking av ulike jordbruksvekster. Etter hvert som vi beveget oss mot sør og opp i terrenget gikk dalbunnen mer og mer over til beiteland for storfe og lama/alpakka. Til sist kom vi opp på en høylandsslette på ca 4400 m, men i det fjerne var det fortsatt fjelltopper på over 5000 m. 
Vi fikk sett kirkebygg med overdådig og imponerende utsmykking, samt noen av de største og eldste tempelruiner inkaene har etterlatt seg. Rett og slett imponerende. 
Først kl 19.00 var vi fremme i Puno ved Titicacasjøen. Byen som har ca 180.000 innbyggere og er regionshovedstad i regionen. 
Mandag var vi så klare for å se nærmere på denne store innsjøen som er hele 160 km lang og ca 40 km bred, og grensen mellom Peru og Bolivia deler innsjøen i to. Med sin beliggenhet ca 3800 m.o.h. er det også verdens høyest beliggende innsjø med rutegående trafikk. 
Thor Heyerdahl er et kjent navn i denne regionen. Det var her han hentet sivet som ble fraktet til kysten og brukt som byggemateriale i Kon-Tiki ekspedisjonen, og hans navn og innsats gir fortsatt respekt. 
I dag var det derfor naturlig å avlegge de flytende sivøyene og beboerne der en visitt. Tilsammen ca 80 øyer hvor det bor 3 til 6 familier på hver øy. De livnærer seg av fiske og sjøfugljakt , i tillegg spiller turismen en stor rolle. Barna går på skole i Puno, men ellers ønsker de å organisere sine samfunn så selvstendig som mulig. Hver øy har f.eks. sin egen president som velges for ett år av gangen. 
Deretter gikk turen til øya Taquile. En perle av et øysamfunn hvor hele øyen eies av beboerne og hvor det ikke fins noen mekaniske hjelpemidler. Av dyr fins det kun sauer og noen få storfe. Hunder er f.eks. ikke tillatt på øya. Til sammen bor der i underkant av 3000 mennesker på Taquile som er opptatt av å ta vare på sine tradisjoner og det viser seg at også de unge i stor grad velger å bli værende på øya og leve livet slik de har gjort i generasjoner. 
I morgen - tirsdag - går turen tilbake til Lima, før vi onsdag ettermiddag setter kursen mot Bergen og regner med å være fremme der sent torsdag kveld. 

VIL DU OPPLEVE DET SAMME EVENTYRET SOM DENNE GRUPPEN? 
LES MER HER:
 https://ekspedisjonsreiser.no/no/reisemal/sor-amerika/peru/amazonas-inkatrail-titcaca