Om du skal ut på en lengre tur så er det viktig å være forberedt dersom en uønsket hendelse oppstår. Det kan være så enkelt som gnagsår, men også større skader og langvarig alvorlig sykdom. På fjellturer og ekspedisjoner er vi ofte langt fra sivilisasjonen, og evakuering kan tidvis være umulig på grunn av værsituasjonen og lokale forhold som er vanskelig å gjøre noe med.
Det som kan være viktig å tenke på i god tid før reisen starter er vaksiner. Ulike land og ulike regioner krever ulike vaksiner. Dette er noe ditt lokale vaksinasjonskontor har oppdatert informasjon om. Enkelte land krever også at du fremviser vaksinekortet ditt med oversikt over hvilke vaksiner du har tatt.
I sekken din bør du til en hver tid ha et førstehjelpskit som kan hjelpe deg ved akutt skade mens du er på tur.I stort sett alle sportsbutikker får du nå kjøpt små personlige kit som er tilpasset fjellturer med ulik varighet. Det personlige kittet kan godt være lite og lett, men bør inneholde et par faste element som kompresjonsbandasje, sårputer, pinsett, plaster, microporteip, antiseptiske våtservietter, bomullsputer og førstehjelpsguide. Skal du på en lengre ekspedisjon bør du vurdere kittets innhold ut ifra følgende:
Reiser du sammen med andre på ekspedisjon kan det være lurt å sette sammen et felles større kit som er felles for gruppen. På gruppeturer blir dette gjort av guidene.
Lifesystems har mange ulike kit som kan kjøpes. Alt fra ''pocket'' som inneholder basic utstyr til ''Mountain leader'' som dekker de fleste behov, også for å sikre store blødninger og sår. Tilpass ditt personlige førstehjelpskit til hver enkelt tur. Det er viktig å huske på at kittene som kjøpes i butikk på ingen måte er ferdige kit. Legg til det som du føler mangler.
På tur i utilgjengelige fjellområder kan mange ulike skader og utfordringer oppstå. Du kan for eksempel bli utsatt for hypotermi (nedkjøling). Hypotermi deles opp i mild (kroppstemp. ned til 35'C), moderat (kroppstemp. under 35'C) og alvorlig (kroppstemp. under 30'C). Fare for nedkjøling er alltid tilstede på turer der du blir eksponert for lav temperatur over tid. Forebyggingen er å unngå at varmetapet ikke overstiger din varmeproduksjon. God og riktig bekledning er viktig.
Frostskader er også noe du bør være obs på. De vanligste stedene å få frostskader er føtter, fingre og ansikt. Sterk vind og temperatur ned mot frysepunktet er ofte grunnen til frostskader. Beskytt gjerne huded med fet krem uten vanninnhold. Øk sirkulasjonen og hold kroppen varm og tørr.
Heteslag er en tilstand med sterk økning i kroppstemperatur som følge av at kroppens temperaturregulering ikke fungerer tilstrekkelig i varme omgivelser. Unngå dehydrering og hardt fysisk arbeid dersom temperaturen er for høy. Ved heteslag er det viktig å kjøle ned personen, da heteslag kan være dødlig.
Gnagsår oppstår når huden blir utsatt for vedvarende gnissing. Huden blir rød, varm og det blir dannet væskefylte blemmer. Gnagsår kan for eksempel oppstå når du går mye, har nye sko, er ute på tur eller går på ski. Sjekk føttene hver kveld og gjerne i pausen under lange etapper.
Dehygrering inntrer når kroppen har for lite væske, enten som følge av for lavt væskeinntak, høyt væsketap eller en kombinasjon. Dette er vanlig å oppleve i høyden der du har høyere pustefrekvens og tørrer luft, noe som fører til at kroppen avgir mer værske enn normalt. Drikk litt, ofte! Mørk urin er en indikasjon på mangelfull væskebalanse.
Snøblindhet er overflatiske sår på hornhinnen etter stråling med ultrafiolett lys. Bruk heldekkende solbriller når du er på tur i høyden. Snøblindhet føles som om det er sand på øyet, og for å bli bedre må man oppholde seg i et mørkt rom i flere dager.
Tannplager kan oppstå på tur og ekspedisjon. Ta en grundig tannsjekk før avreise og fiks opp i feil som blir avdekket. Det hender også at fyllinger faller ut, og dette kan ordnes med å legge på en midlertidig fylling (for eksempel Cavit). Oppsøk tannlege så raskt som mulig.
Solbrendthet gir smerter, rødhet, hevelse, eventuelt blemmer. Det kan også oppstå generell uvellhet. Dette er helt vanlig å bli i høyden, men bør for all del unngås. Smør deg gjerne med flere lag og tilfør solkrem i løpet av dagen. Bruk sunblock om mulig, og husk solstift til leppene. Dersom du har blitt solbrent så vil mild kortisonsalve eller aloe vera hjelpe. Dekk til huden og unngå videre eksponering.
Brannskade kan oppstå ved bruk at brennere eller som følge av eksponering av åpen ild. Det er flere grader av brannskade og lege bør oppsøkes. Rens sår med stirilt vann, bruk gjerne Flamazine eller annen antibakteriell salve. Behandling er avhengig av forbrinningsgrad. Avkjøl med rennende vann, dekk til skadestedet med plastfolie og oppsøk lege. Paracetamol og ibuprofen kan brukes til smertelindring. Destinasjoner
For deg som skal opp i høyden er det viktig å tenke over hvor høy risikoen for høydesyke er. Medisin kan også brukes forebyggende. Det er viktig å huske på at nedstigning alltid er den beste og den anbefalte behandlingen av høydesyke. Dersom det er behov for ytterliggere tiltak kan følgende behandlingformer benyttes:
Vi har flere former for høydesyke. Akutt høydesyke (AMS - acute mountain sickness), Lungeødem (HAPE - high-altitude pulmonary edema og Hjerneødem (HACE - high-altitude cerebral edema).
Høydesyke er symptomer som oppstår på grunn av manglende tilpasning til det lave oksygentrykket i store høyder. Akutt høydesyke skyldes i hovedsak fysiologiske forandringer forårsaket av lavt oksygentrykk i store høyder. Kroppen trenger tid for å omstille seg til nye omgivelser, og det er særlig hurtige oppstigninger til høyder over 2500 meter som forårsaker høydesyke. Symptomene fra høydesyke kan være alt fra milde til livstruende, men de må alltid tas på alvor. Typisk utvikler symptomene seg 6 til 12 timer etter ankomst til en ny høyde, noen ganger så tidlig som etter én time. Det vanligste symptomet er hodepine. Hodepine ved høydesyke er ofte verre om natten eller rett etter man har stått opp, og den forverres også ved anstrengelse. Hodepine er ikke nok til at man mistenker høydesyke, da kreves også minst ett av følgende symptomer: kvalme, tap av matlyst, problemer med å falle i søvn, svimmelhet og utmattelse. Nedstigning gir best forbedring i tilstanden. Dersom nedstigning ikke er mulig, kan diamox eller deksametason gis (eventuelt begge deler). Bruk gjerne trykkammer og tilfør oksygen om tilgjengelig.
Typiske symptom: hodepine, slapphet, kvalme og oppkast, liten matlyst, søvnproblemer og svimmelhet.
Ofte kalt vann i lungene, er utsiving av væske fra de minste blodårene (kapillarnettet) i lungekretsløpet og ut i lungevevet som ved lungestuvning. Betegnelsen lungeødem brukes vanligvis når graden av lungestuvning er svært uttalt og gir pasienten alvorlige pusteproblemer. Ved påvisning av lungeødem er nedstigning det eneste alternativet og første prioritet. Evakuering kombinert med tilførsel av oksygen gir raskt resultater, og tilstanden vil være merkbart forbedret bare etter 400 - 1000 høydemeter. Nifedipin kan gis. Normal dosering er å starte med 10mg for så å fortsette med 30mg 1-2 ganger daglig.
Typiske symptom: Tungpustet, føle seg svak, høy respirasjonsfrikvens og hvilepuls, tørrhoste + symptom på AMS samtidig.
Hjerneødem er unormalt mye væske i hjernevevet. Væsken kan sitte inni cellene, (intracellulært eller cytotoksisk ødem) eller mellom cellene (interstitielt eller vasogent ødem). Dersom hjerneødem mistenkes, er rask evakuering ned i høyde eneste alternativ. Deksametason og Diamox kan og bør gis om tilgjengelig. Oksygen og mobilt trykkammer (gamow bag) kan også benyttes underveis i evakueringen.
Typiske symptom: Dårlig balanse, manglende motorikk, ustø gange, dårlig hukommelse og forvirring. Kvalme, lammelser, oppkast, kramper, tilsløret syn, apatisk og mimikkløs er også vanlig.
Som guide på tur med grupper har jeg alltid med et stort førstehjelpskit + medisinkit. Jeg bruker Lifesystem sitt ''mountain leader'' kit, med litt ekstra utstyr som jeg legger til.
I medisinkittet har jeg ibux, paracetamol, kloranfenikol øyedråper, melatonin, resorb, immodium og acetazolamid (diamox) og voltaren. På lengre ekspedisjoner og turer har jeg også med ulike typer antibiotika, deksametason, nifedipine (adalat), kodein (mot for eksempel khumbu cought) samt utstyr for å legge midlertidig tannfyllig.
Det er lurt å tenke over hva, hvordan og hvem dersom en uønsket hendelse oppstår. På tur i utlandet er det også viktig å ha en fullgod reiseforsikring som kan bistå og hjelpe deg - ikke bare med evakuering men også økonomisk. Du bør lagre viktig kontaktinformasjon slik at den kan være raskt tilgjengelig dersom noe oppstår. Men hvem kontakter du egentlig?
Normalt kontaktes kun ambassaden ved alvorlige skader eller dødsfall. Ved skader og sykdom som krever evakuering så er forsikringsselskapet den første du kontakter. De vil bistå med å organisere evakuering og sykehusopphold, og vil garantere for kostanden av dette før evakuering starter. Det er alltid lurt å få godkjenning fra forskringsselskapet før evakueringen starter dersom det er tid og rom for det. Uansett, i en akutt situasjon der livet står på spill, er evakuering første prioritet.
Reiser du med en turoperatør kan de også bistå med å organisere overnatting, evakuering og oppfølging av pårørende og infomasjon til forsikringsselskapet ditt ved behov.
Det viktigste er å ta forhåndsregler og følge litt ekstra med underveis på turen. Reiser du med en organisert gruppe vil guidene være gode sparrepartnere underveis. Ved å planlegge godt før avreise blir det også mindre bekymringer når du er på tur.
Om du ønsker å lære mer om førstehjelp på tur anbefaler vi at du melder deg på et kurs. Wilderness First Responder er et veldig spennende kurs som gir deg verdifull kunnskap om villmarksmedisin. Det er også mye praktisk trening. Wilderness First Aid er også et svært bra kurs, men noe kortere enn WFR.
Alle våre guider er trent i førstehjelp og har lang erfaring fra høye fjell. Vi deler gjerne vår kunnskap undeveis, så meld deg på en tur og opplev verden sammen med oss.
Velkommen på tur!
